Maleriet "Woman before the Rising Sun" er et landskapsmaleri, som er malt av den romantiske kunstneren Caspar David Friedrich fra 1818 til 1820. I dag står originalen utstilt på Museum Folkwang i Essen i Tyskland.
Analyse av maleriet:
På dette bildet kan man se baksiden av et kvinnemenneske, som ser ut mot horisonten. Friedrich brukte dette som et symbol på lengsel. Han har i flere malerier tatt i bruk dette med mennesket sett bakfra, hvor han også setter mennesket alene i en stor og dominerende natur. Det var trolig kona Caroline Bommer som var modell i dette bildet, som Friedrich har brukt som motiv i en rekke av hans arbeider. Hun framstilles som en stor silhuett mot den varme og glødende himmelen, som har på seg noe som ser ut som en gammel, tysk kjole. Man kan også se at hun holder armene delvis ut fra kroppen, og at håret hennes er satt opp.
Man kan se en solnedgang/soloppgang på himmelen, som Friedrich brukte som symbol for den åndelige overgang. Friedrich symboliserte kristendommen med eiketrær, som man kan se ved venstre bildekant. Man kan også se fjell som overlapper hverandre, og som blir svakere jo lengre borte de er.
På bakken er det frodig, og det finnes både gress, busker, sletter og trær på bildet. Det kommer noen synlige lysstråler på den oransje himmelen.
_-_WGA08253.jpg)
"Woman before the Rising Sun (Woman before the Setting Sun)": 1818-1820 (Museum Folkwang, Essen)
Sentrum/blikkfang
Man kan tydelig se at det er ryggen til kvinnen som er i sentrum av dette maleriet, og at det er henne som er blikkfanget. Overkroppen hennes står i sterk kontrast i forhold til den oransje himmelen, og man legger da fortere merke til henne enn hva man hadde gjort dersom himmelen hadde vært mørkere.
Man kan tydelig se at det er ryggen til kvinnen som er i sentrum av dette maleriet, og at det er henne som er blikkfanget. Overkroppen hennes står i sterk kontrast i forhold til den oransje himmelen, og man legger da fortere merke til henne enn hva man hadde gjort dersom himmelen hadde vært mørkere.
Bevegelse i bildet
Det er ikke mye bevegelse i dette bildet, bortsett fra at trærne kanskje er i bevegelse av naturlige grunner. Lyset og solstrålene på himmelen er sannsynligvis også i bevegelse, siden man kan se at sola enten går opp eller ned.
Synsvinkel/perspektiv
Dette maleriet har en normal synsvinkel, som vil si at vi ser rett på personen og at betrakteren er på samme høyde som motivet. Kontrastene og perspektivet i bildet gjør at bildet får en slags dybde, og at vi får en følelse av at bildet ikke er helt flatt. Det lyseste i bildet er lengst borte, mens det mørkeste er nærmest betrakteren. Bildet har også et perspektiv som gjør at det som er langt borte, blir mindre og mindre.
Fargene i bildet og hva de symboliserer
Fargene i dette bildet går for det meste i gult, oransje og grønt. Friedrich har malt flere ulike nyanser av grønn og brun på bakken, for å skape en slags naturlig effekt. Han har også gjort det samme på himmelen, hvor han i dette tilfelle har brukt ulike nyanser av oransje, grønn og gul. Kunstneren har også brukt en del brunfarge på bakken, og den grønne fargen går igjen øverst på himmelen. Friedrich har også brukt et snev av blå maling på ermene til kvinnens kjole, og gjerne hvitmaling for å tone ut himmelens farge. Oransje symboliserer blant annet livsglede, forandring og vennskap, og forandringen i dette bildet er da overgangen mellom dag og natt (soloppgang/solnedgang). Gult kan bety sol, lys, varme og glede, mens grønt kan stå for vekst, framgang, håp, udødelighet og harmoni. Brunfarger er jordas og menneskenes farger, som han kanskje har brukt for å symbolisere fruktbarhet og frodighet, eller forråtnelse, undergang og død.
Lys og skygge
Lyset og skyggene i dette bildet danner en tydelig kontrast mellom det lyse og det mørke. Himmelen gløder som det lyseste på bildet, mens kvinnen, bakken og trærne er bildets mørkeste motiv. Haugen kvinnen står på er lysere enn resten av bakken, som gjør at vi får en følelse av at hun står på en slags liten høyde. Fjellene toner gradvis ut jo lenger borte de er, noe som gjør at bildet får en dybde og et perspektiv.
Former og linjer
Det finnes flere ulike linjer og former i dette bildet, som for eksempel de delvis vannrette linjene fjellene danner. Disse linjene er ikke helt rette, men dette kommer av naturlige årsaker. Man kan også se at det er malt flere vannrette linjer på himmelen, som gjør at vi får en følelse av at det himmelens farger er i bevegelse. Kvinnen i bildet står loddrett, noe som også trærne ved venstre bildekant delvis gjør. Gresset er malt med rette strøk, og vi får en følelse av at de er loddrette linjer. Ser man nøye etter, kan man legge merke til noen svake lysstråler som lyser ut fra bildets sentrum. Kunstneren får da tydelig fram at sola skinner.
Hvordan dette maleriet gjenspeiler romantikken
Dette maleriet er malt i romantikken, hvor de fokuserte veldig på følelser og det sublime framfor fornuft. Det sublime kan forklares som det guddommelige, opphøyde, mektige og det vidunderlige. Mange av kunstnerne i romantikken var opptatte av å male symbolske landskaper, noe som Caspar David Friedrich har gjort i dette maleriet. Enkelte kunstnere var også opptatte av å male et menneske med ryggen til betrakteren, som så ut mot horisonten. Naturen skulle være dominerende, mens mennesket skulle være lite. Dette kan man se igjen i maleriet "Woman before the Rising Sun". Landskapet skulle også være alvorlig og følelsesladd, noe som dette bildet gjenspeiler i stor grad.
Synsvinkel/perspektiv
Dette maleriet har en normal synsvinkel, som vil si at vi ser rett på personen og at betrakteren er på samme høyde som motivet. Kontrastene og perspektivet i bildet gjør at bildet får en slags dybde, og at vi får en følelse av at bildet ikke er helt flatt. Det lyseste i bildet er lengst borte, mens det mørkeste er nærmest betrakteren. Bildet har også et perspektiv som gjør at det som er langt borte, blir mindre og mindre.
Fargene i bildet og hva de symboliserer
Fargene i dette bildet går for det meste i gult, oransje og grønt. Friedrich har malt flere ulike nyanser av grønn og brun på bakken, for å skape en slags naturlig effekt. Han har også gjort det samme på himmelen, hvor han i dette tilfelle har brukt ulike nyanser av oransje, grønn og gul. Kunstneren har også brukt en del brunfarge på bakken, og den grønne fargen går igjen øverst på himmelen. Friedrich har også brukt et snev av blå maling på ermene til kvinnens kjole, og gjerne hvitmaling for å tone ut himmelens farge. Oransje symboliserer blant annet livsglede, forandring og vennskap, og forandringen i dette bildet er da overgangen mellom dag og natt (soloppgang/solnedgang). Gult kan bety sol, lys, varme og glede, mens grønt kan stå for vekst, framgang, håp, udødelighet og harmoni. Brunfarger er jordas og menneskenes farger, som han kanskje har brukt for å symbolisere fruktbarhet og frodighet, eller forråtnelse, undergang og død.
Lys og skygge
Lyset og skyggene i dette bildet danner en tydelig kontrast mellom det lyse og det mørke. Himmelen gløder som det lyseste på bildet, mens kvinnen, bakken og trærne er bildets mørkeste motiv. Haugen kvinnen står på er lysere enn resten av bakken, som gjør at vi får en følelse av at hun står på en slags liten høyde. Fjellene toner gradvis ut jo lenger borte de er, noe som gjør at bildet får en dybde og et perspektiv.
Former og linjer
Det finnes flere ulike linjer og former i dette bildet, som for eksempel de delvis vannrette linjene fjellene danner. Disse linjene er ikke helt rette, men dette kommer av naturlige årsaker. Man kan også se at det er malt flere vannrette linjer på himmelen, som gjør at vi får en følelse av at det himmelens farger er i bevegelse. Kvinnen i bildet står loddrett, noe som også trærne ved venstre bildekant delvis gjør. Gresset er malt med rette strøk, og vi får en følelse av at de er loddrette linjer. Ser man nøye etter, kan man legge merke til noen svake lysstråler som lyser ut fra bildets sentrum. Kunstneren får da tydelig fram at sola skinner.
Hvordan dette maleriet gjenspeiler romantikken
Dette maleriet er malt i romantikken, hvor de fokuserte veldig på følelser og det sublime framfor fornuft. Det sublime kan forklares som det guddommelige, opphøyde, mektige og det vidunderlige. Mange av kunstnerne i romantikken var opptatte av å male symbolske landskaper, noe som Caspar David Friedrich har gjort i dette maleriet. Enkelte kunstnere var også opptatte av å male et menneske med ryggen til betrakteren, som så ut mot horisonten. Naturen skulle være dominerende, mens mennesket skulle være lite. Dette kan man se igjen i maleriet "Woman before the Rising Sun". Landskapet skulle også være alvorlig og følelsesladd, noe som dette bildet gjenspeiler i stor grad.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar